Videospilladapsjonenes gullalder: De 10 beste filmene og seriene

10. Pokemon Detective Pikachu

At den erfarne britiske skuespilleren Bill Nighy legger stemme til den legendariske Mewtwo, er bare ett av filmens mange fornøyelige innslag. Tims (Justice Smith) og Lucys (Kathryn Newton) eventyr for å finne den forsvunne faren avdekker et mysterium verdig verdens største detektiv. Detective Pikachu, stemmelagt med sjarm av Ryan Reynolds, tar publikum med på en reise gjennom Ryme City og gir et tidligere usett innblikk i Pokemon-verdenen.

9. Devil May Cry

Capcoms Devil May Cry-serie er kjent for sin stilige action; at Netflix-serien basert på spillene også har en av de skarpeste animasjonene man har sett på plattformen, er derfor ikke overraskende. Djeveljegeren Dante får i oppgave å beskytte verden mot trusler fra et naboland av helvete, og gjør det med stil mens han avfyrer tusenvis av kuler. Første sesong når sitt høydepunkt med en finale så gal som kildematerialet krever, mens skurken White Rabbit, spilt av Hoon Lee, stjeler showet. Andre sesong i 2026 retter fokuset mot den mystiske Vergil. Produksjonen byr aldri på subtil historiefortelling, men selv om den ikke er den beste Netflix-adapsjonen på listen, er den definitivt underholdende.

8. Sonic the Hedgehog 3

Hvis noen hadde sagt tidlig på århundret at Jim Carrey og Keanu Reeves skulle spille hovedrollene i samme film, ville nyheten ha skapt stor begeistring. Hvis det ble sagt at de skulle spille Dr. Robotnik og Shadow the Hedgehog, ville man blitt forvirret, men begeistringen ville sannsynligvis vedvare. Selv om det alltid er overraskende at Sonic-filmene ser ut til å være det eneste som fikk Carrey ut av pensjonisttilværelsen, byr denne siste filmen i trilogien på noe av skuespillerens beste arbeid på lenge. Sonic the Hedgehog 3 er det mest vellykkede leddet i en serie som blir bedre for hver nye produksjon, og øker dosen, absurditeten og kvaliteten på eventyrene rundt Ben Schwartz' sjarmerende blå pinnsvin.

7. The Last of Us

Det virket uunngåelig at The Last of Us skulle bli en prestisjefylt TV-adapsjon; allerede det originale spillet er strukturelt sett som en serie å regne. HBO-produksjonens første sesong innfridde i stor grad forventningene, og Pedro Pascal og Bella Ramsey tilpasset seg rollene som de elskede karakterene Joel og Ellie. Hadde serien stoppet der, kunne den ha havnet helt øverst på listen. Etter en ujevn gjenfortelling av det mer komplekse kildematerialet i The Last of Us Part 2, er det imidlertid fortsatt usikkert om serien kan fullføre historien med den rettferdighet den fortjener. Likevel er produksjonens kvalitet hevet over tvil; reisen gjennom det postapokalyptiske Amerika i første sesong byr på noen av de beste TV-øyeblikkene og episodene de siste årene.

6. Resident Evil

Tidligere ble Resident Evils forsøk på kinolerretet stort sett husket for kvantitet fremfor kvalitet. Så kom Zach Cregger. Regissøren bak Weapons og Barbarian tok essensen som gjorde Capcoms overlevelses-skrekkserie varig, og forvandlet den til en 90 minutters uavbrutt actionfilm. Hvert minutt av filmens medrivende spilletid har som mål å fremkalle en instinktiv reaksjon hos publikum, enten latter eller skrik; noen ganger begge deler i løpet av sekunder. Bryans helvetesnatt i Raccoon City gjenspeiler hvordan det føles å spille et av spillene, på en måte ingen av de tidligere forsøkene klarte å fange. Skummel, morsom, absurd; kort sagt Resident Evil.

5. Cyberpunk: Edgerunners

Cyberpunk: Edgerunners tar gatene i Night City fra rollespillet fra 2020 og forteller en historie like imponerende som sin slående animasjon. Produksjonen er basert på Mike Pondsmiths bransjefyrtårn av et bordrollespill, men lener seg like mye på CD Projekts verk; hele byblokker og karakterer gjenoppstår i denne prequelen. Takket være den godt utformede hovedpersonen David og karakterene rundt ham, formidler serien spillets temaer tidvis enda sterkere enn spillet selv. Et tilskudd som beriker CD Projekts verden; et blikk fra andre øyne på et sted mange av oss har gått seg vill i.

4. Castlevania

Netflix' Castlevania-serie var konsekvent vellykket gjennom sine fire sesonger; den hevet spillenes evne til historiefortelling og ga ny dybde til karakterer som tidligere var designet med gameplay i fokus. Produksjonen, som mesterlig beveger seg i gråsonene mellom godt og ondt, utforsker ulike grupper og motivasjoner helt frem til sin tilfredsstillende finale. Serien, som adopterer Game of Thrones-tilnærmingen der man aldri kan være sikker på noen karakters skjebne, skiller seg ut som en spennende tolkning av Konami-serien og en pioner for hva som er mulig innen spilladapsjoner.

3. Arcane

Takkket være den blendende kreativiteten og den inderlige karakterbehandlingen i Arcanes første sesong, ble mange nye fans uventet en del av League of Legends-universet. Riots MOBA-spill har riktignok en stor og lojal spillerskare; men utviklerens arbeid utenfor arenaen er også imponerende. Det gjelder enten det er minneverdige virtuelle grupper som K/DA, eller Arcane, som regnes som en av Netflix' beste serier, enten det handler om videospill eller ikke. Andre sesong klarte kanskje ikke helt å nå det astronomiske nivået de første episodene oppnådde; likevel står animasjonsstudioet Fortiches kunstnerskap og en modningshistorie vevd av opprør og svik som en av de beste overføringene av et videospill til et annet medium.

2. Fallout

Forfatterne og produsentene bak Prime Video-serien traff blink da de skulle adapsjonere Bethesdas rollespillserie. Fallout-spillserien handler først og fremst om verdenen den foregår i; fra de merkelige karakterene til særhetene ved de postnukleære stedene. Derfor var det riktige trekket for serien å fange følelsen av å vandre i ødemarken, i stedet for å gjenfortelle en av spillenes historier. Så langt har vi sett to sesonger fulle av detaljer fansen elsker; de bruker kjente ikoner og grupper til å fortelle sin egen historie i stedet for å føles som påklistret fanservice. Den beste komplimenten man kan gi serien, er at den gir følelsen av å se et spill du ennå ikke har spilt, filmet fra et annet hjørne av Fallout-universet. Respektfull overfor kildematerialet, men ikke avhengig av det; så voldelig og morsom som den trenger å være.

1. Pokemon

Pokemon er så integrert i kulturen vår at det er vanskelig å huske hvor alt begynte. For de fleste av oss var starten animasjonsserien med den ivrige unge treneren Ash Ketchum i hovedrollen. Noen av oss så de første sesongene av serien før vi spilte Game Boy-spillene eller byttet kort på skolen; så mye at det nesten er tilgivelig å ikke tenke på den originale animeen som en videospilladapsjon. Serien har i seg selv blitt en produksjon som har nådd over 1300 episoder.

Serien har blitt så sammenvevd med spillene at de med tiden påvirket hverandre; særlig midt og mot slutten av 1990-tallet. Ashs eventyr med Squirtle, Charmander, Venusaur og gjengen kunne ikke ha eksistert uten utgivelsen av Pokemon Blue, Red og Green; men hadde ikke Pikachu blitt seriens stjerne, ville heller ikke Yellow-spillet ha kommet like etterpå. Denne gjensidige påvirkningen, som skapte grunnleggende minner for dem som vokste opp den gangen, ble en generasjons døråpner til videospill og japansk animasjon. Selv om det er så åpenbart at det nesten glemmes at det er en adapsjon, kan ikke den store innvirkningen Pokemon har hatt, og gleden og tårene man delte mens man så den, benektes.