NASA begynner utviklingen av PRIMA-teleskopet som skal utforske det fjerne infrarøde universet

NASA har begynt utviklingen av PRIMA-romteleskopet, som skal utforske det fjerne infrarøde universet. Teleskopet er det første i en ny oppdragsklasse og er planlagt skutt opp i 2033.

NASA har tatt et nytt steg i utviklingen av romteleskopet PRIMA (PRobe far-Infrared Mission for Astrophysics), som er designet for å undersøke universets opprinnelse og en del av den kosmiske utviklingen gjennom milliarder av år som tidligere har vært utilstrekkelig utforsket. I en kunngjøring 23. september 2026 opplyste byrået at oppdraget har gått videre til Phase B i utviklingsprosessen.

Det viktigste kjennetegnet ved PRIMA er at observasjonene vil bli utført i fjerne infrarøde (far-infrared) bølgelengder. Dette området vil fylle et viktig observasjonsgap mellom eksisterende infrarøde observatorier som James Webb-romteleskopet og radioteleskoper. Ifølge NASA vil dette gjøre det mulig å undersøke visse kosmiske prosesser direkte som ikke er tydelig synlige i andre bølgelengder.

Et teleskop på 1,8 meter skal brukes

PRIMA er planlagt å ha et teleskop på omtrent 1,8 meter i diameter. Den samme størrelsen ble bekreftet i NASAs tidligere publiserte oppdragsbeskrivelse, og det opplyses at oppdraget særlig vil fokusere på dannelsen av planetsystemer, stjerner, galakser, supermassive svarte hull og kosmisk støv.

PRIMAs arbeidsområde vil ikke være begrenset til å skaffe bilder. Oppdraget har som mål å samle informasjon om himmellegemers kjemiske og fysiske struktur ved å studere egenskapene til fjerninfrarød stråling. Dette kan hjelpe forskere med å følge hvordan stjerner og planeter dannes, samt hvordan galakser endrer seg over tid.

I vitenskapelige studier av oppdragets tekniske infrastruktur opplyses det at teleskopet er planlagt nedkjølt til svært lave temperaturer og vil bruke følsomme infrarøde detektorer. I en teknisk studie av PRIMA fra 2025 opplyses det at observasjonssystemet er planlagt å operere i området 24 til 264 mikrometer, og at teleskopet forventes nedkjølt til omtrent 4,5 kelvin.

Skal ikke erstatte James Webb

PRIMA har ikke som formål å erstatte James Webb-romteleskopet. De to observatoriene vil operere i forskjellige bølgelengder og utfylle hverandre.

Ifølge NASAs oppdragsbeskrivelse har PRIMA som mål å fylle observasjonsgapet mellom James Webb og radioteleskoper, særlig ved å studere stråling som oppstår i det fjerne infrarøde området. Denne tilnærmingen kan gjøre det mulig for astronomer å danne et mer helhetlig bilde ved å studere de samme kosmiske objektene i forskjellige bølgelengder.

I denne sammenhengen er det mer riktig å betrakte PRIMA som en ny del av det flerbølgelengde-observasjonsnettverket astronomene bruker, snarere enn en direkte konkurrent til eksisterende teleskoper.

Bredt forskningsområde fra planeter til svarte hull

De vitenskapelige spørsmålene NASA prioriterer er svært omfattende. Med PRIMA planlegges det særlig å undersøke følgende temaer:

Hvordan planeter og planetsystemer utenfor solsystemet dannes,
Hvordan galakser vokser og endrer seg gjennom kosmisk tid,
Sammenhengen mellom supermassive svarte hull og galaksers utvikling,
Stjerners dannelse og livssyklus,
Hvordan kosmisk støv og tunge grunnstoffer akkumuleres over tid,
Bedre forståelse av prosesser knyttet til vann og planetdannelse.

Spesielt støv er et viktig tema. Stjernedannende regioner kan i stor grad være skjult i synlig lys på grunn av tett støv, mens infrarøde observasjoner gjør det mulig å studere strålingen fra disse områdene. NASAs SPHEREx-oppdrag viser også den vitenskapelige verdien av denne tilnærmingen ved å skanne hele himmelen i forskjellige infrarøde bølgelengder; PRIMA vil derimot fokusere på mye lengre bølgelengder.

Når skal PRIMA sendes ut i rommet?

Ifølge NASAs nåværende plan er målet at PRIMA skal skytes opp i 2033. Den planlagte operasjonsperioden for oppdraget er fem år. Datoen er imidlertid ikke en endelig oppskytingsdato; ifølge NASAs kunngjøring skal prosjektet gjennom en godkjenningsprosess der teknisk, programmatisk og økonomisk ytelse vurderes.

Øvre grense for oppdragets prosjektkostnad er fastsatt til 1,2 milliarder dollar. Dette beløpet inkluderer ikke oppskytingskostnader og visse andre kostnader utenfor prosjektet.

Det første eksempelet på en ny NASA-oppdragsklasse

En annen egenskap ved PRIMA er at det er den første representanten for NASAs nye astrofysiske oppdragsklasse kalt Probe Explorers.

I 2024 valgte NASA to forskjellige konsepter for detaljert undersøkelse innenfor denne klassen: PRIMAs konsept for et fjerninfrarødt observatorium og røntgenobservatoriet AXIS. Begge prosjektene ble tatt med til videre vurdering, og NASA bestemte senere at PRIMA skulle gå videre i utviklingsprosessen.

NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) vil være ansvarlig for ledelsen av PRIMA. I prosjektet bidrar også NASAs Goddard- og Marshall-sentre, samt institusjoner fra Frankrike, Italia, Tyskland, Canada, Sør-Korea, Japan og Storbritannia.

Hovedmålet: Å forstå hvordan universet ble som det er i dag.

Betydningen av PRIMA kommer ikke fra et enkelt oppdagelsesmål. Teleskopets observasjoner i det fjerne infrarøde området har som mål å studere dannelsesprosessene til stjerner, planeter, galakser og svarte hull som forskjellige deler av den samme kosmiske historien.

Ifølge NASA vil oppdraget åpne et nytt observasjonsvindu for bedre å forstå universets dannelse og utvikling over tid. Teleskopet er imidlertid ennå ikke i rommet: Målet for 2033 avhenger av at pågående utviklings- og godkjenningsprosesser fullføres på en vellykket måte.

Kildeverifiseringen er basert på NASAs offisielle kunngjøring datert 23. september 2026; den er kryssjekket mot NASAs oppdragsvalg i 2024, NASAs Science-oppdragssider, UKRIs kunngjøring og PRIMAs tekniske studier.